Undring og ungdom

(fra Varige verdier, 24-25. nov;Asbjørn Kvalbein)

Vi er født til å undres. Se på den lille babyen som stirrer før hun kan snakke. Hør på det lille barnet når det har lært å spørre: Hvorfor? Alle barn er fulle av alle slags spørsmål om alt som rører på seg, som lyser og forandrer seg, i den lille verdenen barnet blir kjent med. Vi har en innebygd nysgjerrighet, en spørrende tvil og en hvileløs undring. Den som legger bånd på barnets undring, må heller gå i seg selv. For undringen har en verdi: den må ikke bli borte på veien!

Spørsmål er opptakten til kunnskap. Tvilen er visdommens mor. Undringen er Guds gode gave. Fattig er den som ikke kan undres. En forkynner har sagt at "kua undrer seg ikke over soloppgangens tryllespeil i doggdråpene. For kua ser bare maten sin. I samme grad som vi har evne til å undre og beundre, i samme grad viser vi hvor høyt hevet vi er over dyret." I undringen ser vi noe av Guds bilde i oss.

Undring er ikke det samme som nysgjerrighet. Nysgjerrighet kan lede musa i fella. Det som de fleste vil vite noe om, er ofte slikt de ikke har noe med. "Den som roter alle stader, får flis i nesa," sa de gamle. Nei, undring er noe mye mer enn nysgjerrigheten som blander seg i andres saker. Undring kan se oppover. Men ikke alle lar nysgjerrigheten lede seg til undring. Undring over den Gud som kan stå bak alt sammen.

I Det nye testamente er ordet undring brukt oftere enn de fleste er klar over. Der ble undring gang på gang opptakt til tro på Jesus og tro på Gud. Fra den første misjonstiden fortelles det at landshøvdingen var slått av undring over Herrens lære. Denne undringen begynte allerede med Jesus da han forkynte og gjorde gode gjerninger mot dem som hadde det vondt. " Og alle var overveldet av Guds storhet. Mens alle undret seg over alt han gjorde. . " (Luk. 9,43) Årsaken blir nærmere presisert: "og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet." (Luk. 4,32) Det var ikke tomme ord Han kom med, Menneskesønnen. Det var tyngde, vekt og herlighet over ordene som ble båret fram, og som ble fulgt av gjerninger som ingen hadde sett maken til.

Troen er undring over Guds kjærlighet. Det fornyende vitnesbyrd får et innslag av undring i seg: " Tenk at.." "Så stort det er at..." "Hvor underlig er Gud som.." Derfor må vi ikke slutte å undre oss. Når frelsen er på vei, begynner folk å undre seg. Undringen er et gyllent skilt som peker mot Gud.

Ungdom innehar en stor verdi. Derfor fortjener de unge mye omsorg og kjærlighet. De representerer styrken og framtiden. De bringer med seg energi og optimisme. Så gjelder det å ta vare på et ungdommelig sinn resten av livet. Da apostelen Johannes summerte opp sin virksomhet, skrev han til både unge og eldre. De unge er sterke. Styrken har sammenheng med Guds Ords plass hos de unge. Fra Bibelens budskap lærer vi om seieren over den onde. Apostelen Paulus skrev til dem som var unge av alder, at han ikke skulle bry seg om andres nedsettende holdning p.g.a. hans alder, men være et forbilde i tale og ferd i tro og renhet.

Omsatt til .htm format ved Asbjørn Lund